UTSTILLINGEN I IBSEN-MUSEET

I Henrik Ibsens gate ligger Cafe Ibsen, og rett over veien ligger Ibsenhuset; det gamle, hvitmalte Ibsen-museet i Grimstad. I gata er det lagt brostein, og i hagen utenfor museet står Ibsen-bysten til Gustav Vigeland og det gamle magnolia-treet. Det kan være lurt å gå inn i selve museet også, om ikke for annet enn å melde fra om hvor skjevt det gamle huset er blitt.

Innenfor glassdørene ligger portrommet. Her er det mørkt og trangt, men det er mulig å se de gamle brannbøttene som henger her. Vi får håpe det ikke blir brann. Første dør til venstre fører til museumsbutikken der man kan kjøpe billetter, bøker og slikt. Veggene er prydet med utdrag fra Ibsens dikt ”Terje Vigen”.

Apoteket på Ibsen-museet i Grimstad viser gjenstander fra 1840-tallets apotek. Her er oppskriftsbok for tilbereding av medisin, pillebrett og gamle resepter plassert bak den samme disken Henrik Ibsen arbeidet bak som apotekerlærling i årene 1847-1850.
På Ibsen-museet i Grimstad kan du oppleve det originale apoteket hvor Henrik Ibsen arbeidet som apotekerlærling. Foto: Simen Samuelsen.

Guiden blir med inn i den delen av huset hvor Henrik Ibsen holdt til fra 1847 til 1850. På kjøkkenet står det utstilt masse utstyr til bruk i husholdningen. Undertøy henger til tørk her, enda det ikke har bodd noen i dette huset på en lang stund. I et annet rom står det en modell av hvordan byen så ut i 1848. Så å si hele den gamle Grimstad kommune har fått plass inni monteren.

Selve apoteket med officinet er godt bevart. Her er krukker av tre, glass og porselen. Fra skuffene i benkene henter guiden ut gamle urter. Da er det om å gjøre å være høflig, si takk og smake forsiktig. Vegg i vegg med officinet ligger vaktrommet, der apotekermedhjelper Ibsen hadde sitt oppholdsrom. Det er et enkelt utstyrt rom; det samme værelse der Ibsen skrev ”Catilina”.

Oppe i 2. etasje er det romsligere. Her er det utstilt en del gjenstander etter Ibsen. I en monter ligger det en hårprøve. En frisørmester i Kristiania sendte Ibsens hår ned til Grimstad; det meste kunne vel være av interesse for et museum. I en annen monter sees Ibsens hatt, frakk, paraply og sko: kun Ibsen selv mangler. Men en dukke står like ved; den forestiller Ibsen som 15-åring.

På datamaskinene i denne etasjen er det filmer og forskjellige tonesatte Ibsen-dikt. Og hvorfor ikke la Helge Jordal deklamere hele ”Terje Vigen”? I samme værelset står det utstilt førsteutgaver av Ibsens bøker; det var da voldsomt så fint utstyr Ibsens bøker fikk. Det må være lenge siden disse eksemplarene sist ble lest. Nede i museumsbutikken finnes de samme bøkene i nye utgaver. Det kunne jo være en ide, etter å ha besøkt museet, å prøve å lese Ibsen i moderne språkdrakt?