Kråkespråket og andre språk

Fedde skriver at slike språk har stor pedagogisk verdi som barnas språktrening, og for kråkespråkets vedkomne måtte barn mestre alfabetet nokså godt.

Alfabetet i dette kråkespråket er slik: Arbe, Barbe, Carbe, Darbe, Erbe, Ferbe, osv.

Betegnelser kan være uoversiktlig å holde rede på. Det røverspråket jeg brukte som barn på 1980-tallet skal være popularisert i Astrid Lindgrens bøker om Mesterdetektiven Blomquist. Det finnes så mange hemmelige språk og betegnelser på disse, at det ikke er tema for en rask gjennomgang. Disse gatespråkene var ofte svært lokalt avgrenset og betegnelsene varierte.

I sin tid snakket jeg med Ketil Aslaksen (1937-2016) om dette, og han fortalte meg at i Storgada brukte guttegjengen Kråkespråket. Av samtalen kunne jeg forstå at de ulike guttegjengene brukte ulik skjult tale. Ove Fedde er inne på det samme:

Helst skulle du kunne både kråkespråket, Røverspråket og Det Hemmelige Språket hvis det skulle være gjevt. Da kunne du skifte over fra et språk til et annet dersom det viste seg at «en fiende» fra Vestergada eller Fladen lyttet til det gjengen pratet om.

Slike gatespråk viser til grensen mellom «vi» og «de andre». Folkloristen Øyvin Ribsskog samlet sin kunnskap om hemmelige språk i en bok i 1945. Han har god greie på forbryterspråk, fengselsspråk (bankespråk), tivolispråk og språk i bruk blant reisende, men minst oversikt over barns bruk av hemmelige språk, utover det han kaller gateguttspråk. Barns egen kultur er vanskelig å trenge inn i for en voksen, med mindre de voksne ser et behov for å organisere og kontrollere barndommen.

Likevel kunne de voksne oppleve at barnekulturen dukket opp fra «dypet». Ove Fedde gjengir en hendelse som moren hans opplevde som skolelærer i klasserommet omkring 1900. Ei ung jente ba om å få synge en «nydeligpen» vise:

iddevi en saddeval på hoddevospitaddevalet,

hvoddevor de hviddevite seddevenger ståddevår,

låddevå en liddeviten bryddevystsvak piddevike

middevild og goddevod med gyddevyllent håddevår!

I følge Fedde er dette et eksempel på bruk av Det Hemmelige språket.

Har du opplysninger om kråkespråket og andre hemmelige språk og betegnelser og om bruken av dem, kontakt gjerne meg på tlf. 957 68 074 eller olav.haugsevje@aama.no

Litteratur

21. F. (Ove Fedde): Kråkerbespråkerbet. I: Grimstad Adressetidende 21. juli 1988, s. 10.

Ribsskog, Øyvin: Hemmelige språk og tegn: Taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel – og punktskrift. Oslo, 1945.

Teksten er skrevet av Olav Haugsevje, Aust-Agder museum og arkivs koordinator for minneinnsamling og muntlig samtidsdokumentasjon. 

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du finner flere artikler HER.