Billetter
1. Garmo stavkirke på Maihaugen
På Maihaugen står Garmo stavkirke. I denne kirken ble Knut Hamsun døpt 28. august 1859, 24 dager gammel. Kirken stod da ved den rike Garmogården mellom Lom og Vågå kommuner hvor moren hans kom fra.
På Maihaugen står Garmo stavkirke. I denne kirken ble Knut Hamsun døpt 28. august 1859, 24 dager gammel. Kirken stod da ved den rike Garmogården mellom Lom og Vågå kommuner hvor moren hans kom fra.
Kirken er en middelalderkirke i tre som ble oppført på 1200-tallet. Den ble tatt ned i 1880 og solgt på auksjon, og gjenoppført på Maihaugen på Lillehammer i 1921 hvor den står den dag i dag.
Faren til Knut Hamsun, Peder Pedersen, var fra småbruket Skultbakken i Vågå. Han var utdannet skredder fra Ålesund og Bergen. Han hadde flere svenner til å hjelpe seg. Det gikk gjetord om arbeidet hans; ingen kunne sy så fine frakker som Pedersen.
Marie Hamsun forteller i selvbiografien Regnbuen at da Knut Hamsun ble tildelt Nobels litteraturpris, kjøpte hun seg en ny kjole som var en «drøm i sort silke, brusende taft og parisisk prakt». Knut Hamsun mente den var helsefarlig, og var selv skredderen da et tøystykke ble felt inn i utringningen.
Knut Hamsun fikk navnet Knud Pedersen da han ble født. Hamsun var et navn han tok da han ble forfatter. Første gangen han brukte det, var ved utgivelsen av Bjørger i 1878 hvor han kaller seg Knud Pedersen Hamsund. Hamsund-navnet tok han fra gården på Hamarøy hvor han vokste opp.
I 1922 prøvde Knut Hamsun å få broren Thorvald og hans sønn Almar til å slutte å bruke Hamsun som familienavn. Forfatteren ønsket ikke at andre skulle bruke hans kunstnernavn. Da det ikke førte fram, stevnet han dem for retten. Saken tok drøye to år før den endte med forlik.
Knut Hamsun giftet seg i mai 1898 med Bergljot Bassøe Bech. Det første året de var gift, bodde de i Finland. De første ukene tilbrakte de i Helsinki, men etter hvert fikk de leid seg et hus som ble kalt Villa Trollebo. Hamsun hadde fått et reisestipend fra Kirkedepartementet hvor betingelsen var at han oppholdt seg borte fra hjemlandet et års tid.
Etter oppbruddet fra Finland reiste Hamsun til hovedstaden Tbilisi i Georgia. Boken I Æventyrland (1903) er en reiseskildring fra reisen og oppholdet i Kaukasus. Hans besøk og reiseskildring har satt dype spor i regionen. I dag fins det blant annet et eget litterært selskap for ham i Tbilisi.
Kvinnenavnet Victoria dukker opp i Hamsuns liv tre ganger. Den første gangen var da han brukte navnet som tittel og navn på hovedpersonen i romanen Victoria som kom ut i 1898. Romanen anerkjennes av mange som verdens vakreste kjærlighetshistorie, og gis ofte som gave til unge mennesker.
Den andre gangen Victoria kom inn i hans liv, var da han ble far for første gang til datteren Victoria i 1902. Moren var Bergljot Bassøe Bech som var gift med Hamsun fra 1898 til 1906. Victoria vokste opp hos sin mor og besøkte faren i ferier.
Den tredje Victoria er barnebarnet som ble født i 1947. Sønnen Arild og svigerdatteren Brit ble da foreldre til datteren Victoria. Denne Victoria tok over Nørholm etter sine foreldre og drev gården fram til 2011.
Hamsun forbindes først og fremst med romankunsten. Men han prøvde seg også på skuespill, selv om han uttalte seg nedsettende om teaterkunsten ved flere anledninger. Kareno-trilogien Ved Rigets Port (1895), Livets Spil (1896) og Aftenrøde (1898) var de første skuespillene han skrev, deretter kom Munken Vendt (1902), Dronning Tamara (1903) og til slutt Livet ivold (1910).
Det var nettopp hans gjerning som skuespillforfatter som var foranledningen for det første møtet i 1908 med sin andre ektefelle, Marie. Hun skulle spille Elina i Ved Rigets Port og de skulle treffes for å snakke om hennes rolle. Hans første, berømmelige replikken skal ha falt i den anledning: Nei herregud, så pen De er da, barn!
I november 1918 flyttet Knut Hamsun sammen med familien inn på herregården Nørholm som den gangen lå i Eide kommune. Her bodde han fram til sin død i februar 1952. Han bodde der i 34 år, og intet sted bodde han lenger i en sammenhengende periode enn her.
Nørholm var hans siste boligkjøp, men ikke hans første. I 1905 flyttet han inn i Maurbakken i Drøbak, et hus han fikk bygd selv. Fra 1911 til 1917 eide han gården Skogheim på Hamarøy hvor de tre barna Tore, Arild og Ellinor ble født. Fra 1917 til 1918 eide han villaen Havgløtt i Larvik hvor den yngste datteren Cecilia ble født. Og i 1918 kjøpte han altså Nørholm.
Knut Hamsun støttet «den store sak» under andre verdenskrig og beundret Adolf Hitler til det siste. Det materialiserte seg blant annet i en nekrolog i Aftenposten på den siste krigsdagen, 7. mai 1945. Den lød slik:
«Jeg er ikke verdig til at tale høirøstet om Adolf Hitler, og til nogen sentimental Rørelse indbyder hans Liv og Gjerning ikke. Han var en Kriger, en Kriger for Menneskeheden og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle Nasjoner. Han var en reformatorisk Skikkelse av høieste Rang, og hans historiske Skjebne var den, at han virket i en Tid av den eksempelløseste Raahet, som tilslut fældte ham. Slik tør den almindelige Vesteuropæer se paa Adolf Hitler. Og vi, hans nære Tilhengere, bøier nu vaare Hoder ved hans Død.»
I desember 1947 ble Hamsun stilt for retten, tiltalt for å ha skadet landet under andre verdenskrig. Saken ble ført for Sand herredsrett. Den lå i andre etasje i Storgaten 44 i Grimstad. Rettslokalene var også lokaler for byens folkevalgte. Salen fins den dag i dag, intakt med freskoen av Justitia, den romerske gudinnen for rettferdighet.
Knut Hamsun døde i sitt hjem tirsdag 19. februar 1952. Han ble kremert i Arendal med den nærmeste familien til stede. Urnen er satt ned på eiendommen Nørholm som fortsatt er hans gravsted.
