Se opp for kvinne med pistol!

Med svært detaljerte sceneanvisninger innleder Henrik Ibsen stykket Hedda Gabler på sin sedvanlige måte. Detaljene er mange og nøyaktige. Her tegnes opp et bilde av rommene handlingen skal foregå i og vi blir raskt presentert for persongalleriet i dette dramatiske stykket.

Hedda Tesman heter hun nå. Hun har akkurat kommet hjem fra en seks måneders lang bryllupsreise i Europa med sin mann Jørgen Tesman, som er stipendiat i kulturhistorie og har tilbragt store deler av reisen i Europas arkiver. Ibsen har selv forklart hvorfor han har valgt å kalle dramaet Hedda Gabler til tross for at hovedpersonen i stykket faktisk heter Hedda Tesman. Han skriver i et brev: «Stykkets tittel er: Hedda Gabler. Jeg har derved villet antyde at hun som personlighed mere er at oppfatte som sin fars datter end som sin mands hustru.» Heddas far, General Gabler, opptrer ikke i stykket. Han er død, og hans pistoler var Heddas arv ...

Generaldatteren Hedda har altså giftet seg med stipendiat Jørgen Tesman fra det mer småborgerlige miljø. Noen stor kjærlighet er det ikke, i alle fall ikke fra Heddas side. Jørgen ser ut til å være betatt og forelsket i generalens datter. Hedda virker misfornøyd med tingenes tilstand. Og hun kjeder seg!

Hennes mann har blitt forespeilet en professorstilling. Det er den de skal leve av. Etter hvert viser det seg imidlertid at stillingen henger i en tynn tråd når den tidligere drukkenbolten Ejlert Løvborg kan vise til et arbeid som gir Tesman sterk konkurranse. Ejlert har allerede gitt ut en bok som har høstet strålende kritikker. Nå har han manuskriptet til en ny bok klart, og det finnes kun i ett eksemplar. Senere i stykket kommer det også fram at Løvborg er en av Heddas tidligere flammer.

For Hedda har mange hemmeligheter. Og den største er kanskje den at hun er blitt gravid, noe som flere ganger gjennom stykket insinueres av Tesmans gamle tante Juliane, men som aldri bekreftes fullt og helt for leseren.

Som en motpol til den kalkulerende Hedda finner vi søte, uskyldige Thea Elvsted. Thea har gått på skole med Hedda, men har alltid vært redd for henne. Nå befinner hun seg likevel i en situasjon hvor hun søker trøst og råd i Heddas hus. Thea har nemlig gått hen og forelsket seg i Ejlert Løvborg og har gått fra sin mann for ham! Ikke nok med det, Thea har spilt en viktig rolle i skrivingen av Løvborgs bokmanuskript. Ja, Løvborg og Thea kaller faktisk manuskriptet for «barnet sitt». Det plager Hedda.

Reaksjonen er at hun bruker Thea og Ejlert til sin egen underholdning. På sin manipulative måte overtaler hun Ejlert, som har lagt alkoholen til sides for arbeidet, til å gå i Assessor Brocks utdrikningslag. Ejlert lar seg provosere, går på festen, drikker seg full og mister manuskriptet i fylla. Men Jørgen Tesman finner det og tar det med seg hjem med tanke om å gi det tilbake til Løvborg. Hedda overtaler Tesman om å heller gi det til henne. Og hva gjør Hedda med manuset – Thea og Jørgens «barn»? Jo, hun brenner det! Men først etter at Ejlert løgnaktig har fortalt Hedda og Thea at han har revet manuskriptet i stykker. Dette gjør han for å skåne Thea. Det eneste som er verre enn å drepe et barn, innrømmer Ejlert ovenfor Hedda, er å miste det. Hedda forteller ikke Ejlert at hun har manuskriptet hans, men oppfordrer ham heller til å begå selvmord «i skjønnhet». Hun gir ham en av de gamle pistolene hun har arvet fra faren. Denne løsningen er svært enkel for Løvborg, da slipper han flere problemer og han slipper å forklare seg til Thea flere ganger. Etter at Løvborg har gått, brenner altså Hedda manuskriptet.

Men Assessor Brock kjenner Heddas pistoler. Når Løvborg blir funnet død, vet han at det er Heddas pistol som er funnet på åstedet. Han utnytter situasjonen med å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Hedda, som er vant til å ha kontroll, mister nå kontrollen. Hun ser ingen annen utvei enn å ta livet av seg med den siste pistolen av arven etter sin far. Og slik ender stykket.

Det kan være vanskelig å få tak på Hedda. På den ene side er hun kald, kalkulerende og manipulerende. På den andre siden er hun angstfylt og usikker. Men kanskje viktigst av alt: Hun ønsker å være fri!

Hedda Gabler er Ibsens siste skuespill der en kvinne er hovedrollen.

Denne teksten er skrevet av Therese Strupstad Hagen, formidlingsansvarlig ved Grimstad bys museer.

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!