Henrik Ibsen (1828-1906) er en av våre mest kjente og berømte forfattere. Vi forbinder ham gjerne med Et dukkehjem, Terje Vigen og Peer Gynt. Hans liv startet i Skien og endte i Kristiania, og det skjedde mangt og meget i den store dramatikerens 78 år lange liv. Her følger ti ting om Ibsen som du kanskje ikke har hørt før, hadde glemt at du visste eller som kanskje blir et fint gjensyn?
Ibsen var apotekerlærling i Grimstad hos Reimann fra vinteren 1843/44 og frem til Reimanns apotek ble slått konkurs og tvangssolgt ved offentlig auksjon i august 1846.
I januar 1847 reiste Ibsen med hest og slede til Arendal for å avlegge farmasøytisk medhjelpereksamen hos distriktslege Skjeldrup. I Eitrems Ibsen og Grimstad kan vi lese om den unge Henriks dramatiske reise til Arendal:
«Han som skysset, kunde bare huske en eneste ting fra ferden: den lille fyr var så redd, så livende redd, at skysskaren måtte le. De kjørte over et vann. Isen braket som den gjerne gjør i stor kulde. Men da blev Ibsen grepet av panikk, kom sig ut av sleden og reddet sig i land. Han var ikke til å bevege til å sette seg opi før hest og slede var vel over isen.»
Vi kjenner ham først og fremst som forfatter, men Ibsen var likte også å male. Han malte blant annet et portrett av grimstadlosen Svend Hansen Haaø i 1849.
Tjenestejenta Else Sophie Jensdatter Birkedalen hadde samtidig tjeneste med Henrik hos apoteker Reimann. De to fant hverandre og av henne fikk Henrik høre historier om bondeopprøreren Kristian Lofthus, hennes morfar.
Kristian Lofthus fra Vestre Moland ledet i 1786-1787 et av de største bondeopprørene i Norges historie. Han døde som fange på Akershus festning i 1797 etter å ha blitt dømt til «Livsvarig festningsarbeid i jern».
Lofthus-historien må ha fascinert den unge Ibsen. I 1849–1850, mens han bodde i Grimstad, skrev han nemlig et uferdig utkast til en roman basert på bondeopprørerens historie, med tittelen «Fangen paa Agershuus».
I Teinedypet utenfor Hesnes i Grimstad sank det et skip i 1797. Skipet het Charitas og skipperen om bord het Henrich Johan Ibsen. Han var en av de 16 som døde i forliset. Vår forfattervenn var ikke født enda på denne tiden. Den avdøde skipper var hans farfar.
Vraket av Charitas ble funnet av sportsdykkeren Kenneth Ødegaard i 1990 – i det samme farvannet som handlingen i Ibsens Terje Vigen utspiller seg.
Da Ibsen forlot Grimstad i 1850 reiste han til Kristiania hvor han begynte som student på den private latinskolen Heltbergs studentfabrikk. I samme klasse gikk Aasmund Olavsson Vinje, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
Studentfabrikk var en betegnelse på en skole som forberedte elevene til å ta examen artium på kortere enn normert tid. I en klasse kunne det være elever i aldersspennet 16 til 35 år. Ibsen var 22.
Den daværende skoleforordningen bestemte at når noen skulle avlegge examen artium privat måtte han betale en avgift på 8 spesidaler til nærmeste latinskole. Beløpet tilsvarte ca. 100 enkle middager på den tiden. Ubemidlede kandidater kunne søke regjeringen om dispensasjon fra bestemmelsen. Men Ibsen bestod ikke eksamen og fikk avslag på sin søknad om å få eksamensgebyret refundert.
På denne tiden var Ibsen også redaktør for Studentersamfundets avis, og for det satiriske ukebladet Andhrimner, og ellers livnærte han seg som skribent i dagspressen.
Henrik giftet seg med skuespillerinnen Susannah Thoresen i 1858. Året etter kom sønnen Sigurd til verden. Da Sigurd var 32 år gammel giftet han seg med Bergliot, den yngste datteren til Bjørnstjerne Bjørnson.
Bryllupet ble holdt på Aulestad, i Bjørnson-familiens hjem. Men Henrik Ibsen dukket aldri opp på den store dagen. Om årsaken er teoriene mange. Var han opptatt med skrivingen av et nytt stykke? Var han rett og slett forkjølet, som det ble sagt i familien? Eller skyldtes fraværet det tidligere uvennskapet mellom ham og Bjørnson?
Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson hadde falt ut av det med hverandre i 1867 i forbindelse med Bjørnsons nære venn Petersens negative anmeldelse av Peer Gynt. Kulden dem imellom ble forsterket ved utgivelsen av Ibsens De unges Forbund, ettersom Bjørnson så stykket som et angrep på seg selv og den politiske opposisjonen han var en del av.
Sigurd Ibsen ble senere Norges statsminister i Stockholm i årene 1903-1905. Bergliot var sangerinne og holdt konsertturneer både i Norge og Danmark.
Etter 27 år i utlandet vendte Ibsen tilbake til Norge i 1891 som en berømt forfatter. Han bosatte seg i Kristiania. Presis klokken tolv hver dag gikk Henrik Ibsen inn døren på Grand Café.
Han hadde sitt eget bord, og hver dag drakk han det samme – en kald øl og en snaps. Ibsen selv begrunnet besøket på Grand med at de hadde et godt utvalg av utenlandske aviser.
I 2008 åpnet kunstverket Sitatgaten (også kalt Sitat Ibsen) mellom Ibsenmuseet og Grand Café i Karl Johans gate. Verket består av 69 Ibsen-sitater i sandblåst stål nedfelt i fortauene. Sitatene er hentet fra både skuespill, dikt, korrespondanse og taler.
"Jeg er ikke Medlem af Kvindesagsforeningen. Alt, hvad jeg har digtet, har ikke været ud af nogen bevidst Tendens. Jeg har været mere Digter, mindre Social‐Filosof, end man i Almindelighed synes tilbøielig til at tro. Jeg takker for Skaalen, men maa fralægge mig den Ære bevidst at skulle have virket for Kvindesagen. Jeg er ikke engang paa det Rene med, hvad Kvindesag egentlig er. For mig har det staaet som en Menneskesag. Og læser man mine Bøger opmærksomt, vil man forstaa det. Det er nok ønskeligt at løse Kvindespørgsmaalet, saadan ved Siden af; men det har ikke været hele Hensigten. Min Opgave har været Menneskeskildring. (…)
For mig har det altid staaet som en Opgave at løfte Landet og give Folket et høiere Stade. Under dette gjør sig to Faktorer gjældende: det staar til Mødrene ved anstrengt og langsomt Arbeide at vække en bevidst Følelse af Kultur og Disciplin. Dette maa skabes i Menneskene, før man kan hæve Folket videre. Det er Kvinderne, som skal løse Menneskespørgsmaalet. Som Mødre skal de det. Og kun da kan de det. Heri ligger en stor Opgave for Kvinderne. Tak og Skaal for Kvindesagsforeningen!"
Henrik Ibsen er ikke verdens mest spilte dramatiker. Det er det nemlig William Shakespeare som er. Ibsen er imidlertid den mest hyppig spilte dramatiker i verden. Stykkene hans blir stadig vist verden over, fra Burkina Faso til Venezuela.
Mange kunstnere innen ulike kunstarter lar seg inspirere av Henrik Ibsens litteratur. Visste du for eksempel filmen Haisommer bygger på Ibsen-stykket En Folkefiende?
Det ses her paralleller mellom haien og det forgiftede badevannet som truer samfunnet, og når Sheriffen og Dr. Stockmann prøver seg med advarsler blir de ikke trodd, og blir kalt folkefiender.
Steven Speilberg har selv sagt at han var påvirket av Henrik Ibsens skuespill da han regisserte filmen.
Bare ti år etter Ibsens død åpnet landets første Ibsen-museum: Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum. Museet åpnet dørene den 6. juni 1916, samme dag som Grimstad by feiret sine første 100 år.
Museet heter i dag Ibsen-museet og er en del av Aust-Agder museum og arkiv. Museet ligger i bygningen hvor Henrik Ibsen skrev sitt aller første skuespill Catilina.
Det tilbys omvisninger gjennom hele året. Omvisning på Ibsen-museet i Grimstad kan bestilles her.
Teksten er skrevet av Therese Strupstad Hagen, formidlingsansvarlig ved Grimstad bys museer.
Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.
Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!
Du kan lese flere Ibsen-relaterte artikler fra Ibsen-museet i Grimstad her.
Billetter
