«AU AU jeg har så vondt i magen»

Kvakksalvere og kloke koner

Det var ikke alltid like lett å få tak i magemedisin. Det ble prøvd med kjerringråd, kloke koner og kvakksalvere ble spurt, leger tilkalt og apotek besøkt for å få hjelp. Kunnskapen blant folk flest om medisinplanter var varierende. Noe hadde de nok å hjelpe seg med, enten høstet selv i naturen eller kjøpt på apotek. Urter, frukter, bær og andre planter har vært både mat og medisin så lenge det har vært mennesker på jorden.

På 1800-tallet skyltes diaré som oftest dårlig vannkvalitet og mathygiene. Ved å forbedre vannforsyningen, de sanitære forhold og den almene hygiene, ble folk friskere og levealderen økte.

Sunnhetsloven

Sunnhetsloven av 1860 fastsatte at hver enkelt kommune skulle utarbeide egne helseforskrifter som så skulle godkjennes av myndighetene.

I lovteksten lød det: «Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa hva der kan tjene til Sundhetstilstandens Fremme og Fjernelse af de Omstændigheter, som især befordre Udvikling af Sygelighed og Utbredelse af Sygdom»

Ibsen-museet

Et besøk i apoteket på Ibsen-museet viser hvilket mangfold av urter som ble solgt da Henrik Ibsen var apotekerlærling i Grimstad på midt på 1800-tallet. Skuffene og krukkene er merket med urtenes latinske navn, også norske viltvoksende urter ble solgt der.

Et besøk i Ibsens urtehage på Dømmesmoen i Grimstad viser et utvalg planter med medisinsk virkning, som vokser eller kan dyrkes i Norge. Plantene i urtehagen er valgt ut etter hva som ble solgt på apoteket da Henrik Ibsen arbeidet der. Plantene i urtehagen er delt inn i grupper, alt etter hvilke plager og sykdommer som skulle kureres.

Medisinplanter

Nedenfor har vi beskrevet fire planter. Det er einer, lavendel, peppermynte og malurt. Dette er planter som har vært i bruk som medisinplanter, blant annet mot mageproblemer. Einer er viltvoksende i Norge, mens lavendel nå betraktes som en prydplante i hagen. Peppermynte brukes som en kjøkkenurt og malurt regnes nok mest som krydder brukt til smakssetting av dram.

Samler du urter selv, må du forsikre deg om at du høster rett art, og at urten blir høstet på en bærekraftig måte.

EINER - Juniperus communis

Einer har i flere tusen år blitt brukt som medisinplante. Egypterne brukte bærene til forskjellige medisinske formål, blant annet mageproblemer.

I Norge har einer nærmest vært et universalmiddel mot sykdommer hos både folk og dyr.

Einerlåg, som er et avkok av einerkvister, ble brukt til vasking av kopper og kar som skulle brukes til oppbevaring av lett bedervelige matvarer eller drikke.

Einer ble regnet som appetittøkende, luftdrivende og magestyrkende.

Fram til 1963 ble både bær, eterisk olje og tjære av einer solgt som legemidler i Norge. Einer er utbredt i Nord-Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika, og er det bartreet som har størst utbredelse i verden.

LAVENDEL - Lavandula angustifolia

I Norden omtales lavendel først som medisinplante i danske urte- og legebøker fra 1500- og 1600-tallet.

Lavendel virker både rensende og beroligende. Urten kan bidra til å dempe fordøyelsesplager, luft i magen, kolikk, kvalme, oppkast og stimulere appetitten.

Lavendel er viltvoksende i Frankrike og Middelhavsområdet, samt på Kanariøyene og i India, men dyrkes nå over hele verden.

PEPPERMYNTE - Mentha piperita

Mynte har gjennom historien vært en anerkjente lege- og krydderplanter.

Den medisinske bruken av mynte skriver seg helt tilbake til det gamle Hellas, der mynte ble brukt som et middel mot fordøyelsesplager som irritabel tarm, kvalmedempende, brekningshemmende, tarmgass, forstoppelse, diaré, samt virke fordøyelsesfremmende og appetittvekkende.

Peppermynteolje regnes som effektiv mot matforgiftning, oljen hemmer veksten av Salmonella- og Listeria-bakterier.

Slekten mynte inneholder mange arter med sterk aromatisk duft, og flere dyrkes som lege-og krydderplater. Mynte vokser vilt i Europa, Asia og Nord-Afrika.

MALURT - Artemisia absinthium

Malurten har siden oldtidens Egypt vært høyt verdsatt på grunn av sine medisinske egenskaper, som sin styrkende effekt på fordøyelsessystemet, motvirket tarmgass, halsbrann og innvollsorm.

Også i norsk folkemedisin har malurt hatt en viktig plass.

Malurt kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Europa, og fra Vest-Asia. Arten har etter hvert spredt seg over nesten hele verden. I Norge finnes malurt mest på tørre bakker i de østlige delene av landet, men også spredt andre steder. Den kan lett forveksles med den mer vanlige planten burot.

Teksten er skrevet av Vivian Stølen, stedsansvarlig for Norsk Hagebruksmuseum.

Tegningene er fra Franz Eugen Köhler’s Medizinal-Pflanzen fra 1887.

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!