Raet på Dømmesmoen

Landskapet i Grimstad er sterkt preget av hendelsene under og like etter siste istid. For ca. 12.000 år siden var avsmeltingen kommet så langt at brefronten lå innenfor Rorevannet. Men det kom en ny kuldeperiode og brefronten vokste framover igjen. Brefronten skjøv delvis foran seg, og delvis under seg, en ny opphopning av grus og sand som resulterte i den såkalte Ramorenen. Ramorenen som her ble avsatt går tydelig og markert tvers gjennom Dømmesmoen like ved Hagebruksmuseet.

På Dømmesmoen hadde en av smeltevannselvene sitt utløp. Elven førte med seg sand og grus, og dannet etter hvert den flaten som låven, Norsk Hagebruksmuseum, Gamlebygget og de andre bygningene ligger på.

Isen var svært tykk, noen steder opp mot 2 km tykk, og den presset landet ned med vekten sin. Det resulterte i at havnivået lå over 50 meter høyere enn i dag, helt opp til kanten på flaten på Dømmesmoen.

Med litt fantasi kan vi tenke oss at vi kan stå på trappa på Gamlebygget og slenge ut fiskesnøret.

Moreneryggen kan følges mer eller mindre sammenhengende vestover fra Dømmesmoen, over Roresanden, Reddal og inn over Birkenes, Vennesla og videre over til Vestlandet og nordover. Østover fra Dømmesmoen går moreneryggen mot Fevik og Hasseltangen. Videre går den stort sett i sjøen over til Merdø, Tromøy, Jomfruland og over til Østfold, gjennom Sverige og Finland. Hele denne Moreneryggen kan følges nesten sammenhengende rundt hele Fennoskandinavia og markerer innlandsisens utbredelse under det siste store brefremstøtet for ca. 11.000 år siden.

Sakte men sikkert spirte og vokste urter, gress og trær etter hvert som isen smeltet. Mennesker og dyrene de jaktet på fulgte etter, og helt teoretisk så kan det ha vandret mammut forbi på stranden utenfor Norsk Hagebruksmuseum. Det er gjort flere fossile funn av mammut i Norge.

Løsmassene som lå igjen etter isen smeltet, dannet sammen med de klimatiske forholdene, grunnlaget for planter og dyr, landbruk og bosetting.

Grimstad har lenge vært den største jordbrukskommunen i Aust-Agder, nå også i Agder, og har en lang historie innen hagebruket med forskning, undervisning, dyrking og foredling av grønnsaker, frukt og bær.

Teksten er skrevet av Vivian Stølen, stedsansvarlig for Norsk Hagebruksmuseum.