"Nedgang er Opgang" - Grimstad og Krimkrigen

Europas kornkammer

På midten av 1800-tallet, som nå, var Ukraina et kjerneområde for korndyrkning. Kornfarten fra Svartehavet ble en viktig frakt for norske skip, spesielt for stavanger- og bergensskip. Svartehavsfarten hadde i noen grad tatt over for Østersjøfarten, men med et russisk imperium i krig ble begge disse fartene sterkt hemmet. I det volatile markedet fant norske redere, også fra Sør- og Østlandet en gyllen mulighet.

Krimkrigen

Krigen, som brøt ut høsten 1853, kom etter uenigheter om kristne minoriteter i det Osmanske Riket, men et større politisk spill lå under. Bare måneder før hadde Tsar Nikolai I brukt begrepet «Europas syke mann» om det Osmanske riket, og Storbritannia og Russland hadde svært forskjellige meninger om det falmende imperiets fremtid.

Da den russiske hæren ble sendt inn i området som i dag er Romania erklærte Osmanerne krig.

Den tyrkiske flåten ble sprengt i fillebiter med ny eksploderende ammunisjon. Skulle Russland kontrollere Bosporosstredet, hvor kornfarten passerte gjennom, ville det forskyve maktbalansen i Europa. Storbritannia og Frankrike så seg nødt til å gripe inn. Soldater og materiell ble fraktet, og etter ventetid i Istanbul og Varna bestemte de allierte generalene seg for å angripe Russlands flåtebase i Svartehavet, Sevastopol på Krimhalvøya.

Ettersom krigen hadde stoppet kornimporten til Storbritannia både fra Østersjøen og Svartehavet, gikk prisene kraftig opp. Briggen Nordmand, bestyrt av Fredrik Crawfurd, og bygget i Saulebukta, fikk likevel fraktet mellom de krigende landene ved å ta last fra Krim, seile til Grimstad, for så å losse, deretter laste lasten om igjen, før kursen ble satt mot England.

Normand fraktet senere emigranter fra Grimstad til Amerika.

Ved korsveien

Som kjent marsjerer en hær på magen, og fraktratene på Svartehavet gikk til himmels. Morten Smith Petersens bark Korsveien ble leid ut til franske befraktere for å transportere levende kveg fra Tyrkia for å mette soldatene på Krim. Selv om sjøfolkene aldri gikk tom for frisk melk, og selv om de spiste ferskt kjøtt nordover og salt kjøtt sørover, og kapteinen om bord fikk kallenavnet Stude-Grung, var visstnok lastens overlevelsesprosent høyere enn for andre lands skip i samme fart.

William Ulrik Corn Grung skal ha vært en dyktig kaptein, snakket både engelsk og fransk, og nøt stor respekt. De britiske og franske styrkene gikk i land på Krimhalvøya i september 1854, og vant en viktig seier ved elven Alma snart etter. I stedet for å ta Sevastopol med storm, slo de franske og britiske styrkene seg ned i to havner lengre sør, henholdsvis Kamiesch, og Balaklava, og forberedte seg på langvarig beleiring. En sen kveld i november lå Korsveien utenfor Balaklava mens en storm raste. En båt med offiserer kom opp på siden og spurte på engelsk om ikke de kunne få søke ly om bord for natten. Grung, som skjønte på uniform og aksent at disse var franskmenn, slo over på fransk og bød dem på café-au-lait. Det ble en god tone mellom dem, og den ene av de franske presenterte seg som Aimable Pélissier, generalen som våren etter overtok kommandoen for hele den franske Krim-styrken og som dermed ledet den avgjørende stormingen av Sevastopol, etter nesten et helt års beleiring.

Per

Mens Pélissier kommanderte styrkene i de innledende kampene før stormingen i begynnelsen av september 1855, lå barken Fredrik Petersen utenfor Balaklava og kuler og granatsplinter «[…] formelig pep […] om ørene på besætningen der ombord». Kaptein Hans von der Lippe hadde gått med sauer og geiter fra Tyrkia.

På en av disse turene overgikk Fredrik Petersen selv Korsveien hva gjelder lastens overlevelse. Mens Grung kunne skryte av leveranser på 97-98 prosent av dyrene som ble lastet, kom von der Lippe frem med én for mye. (Å losse over 100 prosent av den inntatte lasten er uvanlig i de fleste farter). Et sort lam hadde blitt født på overfarten. Lammet fikk navnet Per og ble værende om bord. Da krigen var over og Fredrik Petersen losset kornlast i Bergen vakte Hans og Per – kaptein og vær – en viss oppmerksomhet i Strandgaten. Per hadde da blitt stor og behornet, men fulgte sin kaptein som en hund.

En ny dag gryr

Skipet Fredrik Petersen, oppkalt etter hans far, hadde Morten Smith Petersen overtatt fra sin mor, men også et tredje av hans skip var involvert i dyrefrakten fra Tyrkia til Krim. Med de gode inntjeningene Korsveien hadde gjort i krigens første år satte han i gang byggingen av en ny bark i Hasseldalen. Navnet ble, symbolsk nok, Atterdag. Barken ble sjøsatt tidlig i 1855 og tok med én gang kull fra Storbritannia til Balaklava hvor det gikk over i dyrefrakten.

Kaptein Daniel Eriksen på Atterdag klarte å sikre seg en last militærmateriell ved krigens slutt og losset denne i Marseille. Derfra var ordren fra Smith Petersen at Atterdag skulle hjem. Men i Marseille ble kaptein Eriksen tilbudt en god frakt stykkgods til Rio de Janeiro, og fristen på tilbudet var én dag.

I tiden før telegrafen måtte kapteinene være selvstendige; gode sjømenn, men også gode businessmenn. Men Morten Smith Petersen var en reder av den nye skolen, og bestyrte sine skip så mye han kunne. Da han fikk høre at Atterdag var på vei over Atlanterhavet med stykkgods, ble han rasende. Da Eriksen kom tilbake, etter en tur innom Vestindia hvor han fikk med seg slutten på høykonjunkturen og dermed en god slump gullpund, var likevel alt tilgitt.  

Hjemløs

Morten Smith Petersen fant også andre måter å utnytte Krimkrigen. I 1855 lå den russiske barken Getsemane i Lillesand med salt. De turte ikke gå videre i frykt for britiske krigsskip, og Smith Petersen kjøpte likegodt både skip og last. Prisen han senere fikk for saltet ble sagt å tilsvare summen han betalte – skipet inkludert. Skuta fikk nytt navn, Hjemløs, og ble etter krigen ført av selveste Stude-Grung i 12 år med fart på Europa.

Det store støt fremover

Da de den britiske navigasjonsakten ble opphevet i 1849 fikk norske skip lov til å frakte varer mellom to andre land. Dette var selvsagt en stor overgang for norsk skipsfart, og dannet noe av grunnlaget for den gullalderen som skulle komme. I Stortingsdebatten i 1857, angående ny sjøfartslov, argumenterer Morten Smith Petersen for at «[…] vor søfart er yngre end 1848, og at det er fra den tid det har taget fart». Han trekker frem opphevelsen av navigasjonsakten, opphevelsen av naturalisasjonsavgiften på skip kjøpt fra utlandet, men viktigst, mener Smith Petersen, var Krimkrigen.

Denne uttalelsen må sees i lys av at Morten Smith Petersen og mange andre redere nettopp hadde tjent store summer på det fraktbehovet krigen medførte. Sannsynligvis hadde Norge blitt blant de største sjøfartsnasjoner også uten blodbadet på Krimhalvøya på 1850-tallet.

Sjøfarten er en volatil næring, og kriger kan gi kortvarig gevinst for de heldige som ikke er direkte berørt, men det er etterspørselen etter frakt som er raskt skiftende – tonnasjetilbudet har en iboende treghet, idet skipene faktisk må bygges før de sjøsettes. Byggingen av bark Atterdag er et eksempel som viser at vi likevel kan si som Smith Petersen, at Krimkrigen utgjorde «et stort støt fremover» for mange redere, som benyttet den friske kapitaltilgangen til å bygge nye, og større, skip, passende for nye farter. Formuene som ble skapt kunne tæres på gjennom de dårlige årene på slutten av tiåret

Den enes nød...

Mens over 650 000 mennesker døde på Krimhalvøya i løpet av tre år, tjente norske redere seg rike under nøytralt flagg. Blant flere eksempler kan vi se det samme under den Sino-japanske krigen (1894-95) og den Russisk-japanske krigen (1905). Selv om slike sjokk-hendelser, som krig er for næringen, ikke nødvendigvis kan sees i sammenheng med høy- og lavkonjunktur, og selv om vi som nasjon ikke hadde noen geopolitiske ambisjoner, visste norske redere å utnytte mulighetene der de bød seg.

Litteratur og kilder

Dannevig, Birger: Grimstads sjøfarts historie. 1971

Drevdal, Halvdan: Fra de hvite seils dage. 1994

Worm-Müller: Den norske sjøfarts historie bind II, del 1. 1935

Storthingstidende No 41. 1857

https://www.digitalarkivet.no/content/censuses

Teksten er skrevet av Jakob Haavik Tønnessen, formidler ved Grimstad Bys Museer. 

Hver 14. dag sender vi nyhetsbrev med artikler til våre abonnenter.

Trykk HER dersom du også ønsker å få kultur- og litteraturhistorisk lesestoff rett i mailboksen!

Du finner flere artikler HER.